Gården Normannviks kjennte historie. (Del 1)

Av Knut Berntsen, (1926 - 1997)

Tidligere grense mellom Agder og Viken gikk inntil 12-1300 tallet over Vadkil pa Askerøya til "Sognebyttet", den store rullesteinen ved sjøen på Solberg, Heller, over heien til vestenden av Langhei, like ved S.V. ende av Halvorskjenn til høyeste Ørnefjell til Stordalsvannet.

Til 1813 tilhørte Lyngør, Gjeving med Skibvik, Søndeled.  Grensen var samtidig  N.Ø. grense for nåværende gr.nr.86. Den var odelsjord kjent fra begynnelsen av 1600-tallet, 2 huder à 12 kalveskinn, fra 1668  redusert med 1/3 del. Første  kjente eier  var Lars Taraldsen (Lauridtsz). Hans barn pantsatte mesteparten av eiendommen til Bjørn Gundersen, Vestre Askerøya. Sønnen Tarald Larsen og sønnesønnen pantsetter videre til Gunder Hansen Ø. Askerøya 4 ksk. Denne eiendelen ble for en stor del overtatt av sønn og sønnesønn av Peder Jensen, Sanden. Han var Bjørn Gundersens svigersønn. Han slo seg ned på Sanden en eller annen gang mellom 1659 og 1680. En sønnedatter av Lars ble gift med en Christian Pålsen, f.ca.1659. Med ham kom Pål-navnet inn i den gamle Normannvik-familien. Gjennom kvinneledd er Normannvikfamiliene, Jensen-familien i Skibvik og Marcussenfamilien etterkommere etter han..

Ca.1742 hadde Bjørn Gundersens etterkommere, hvorav datterens og svigersønnens slekt på Sanden hadde mest, nesten 2/3 av g.nr.23 (nå 86).

Grensen for gården fulgte Størdalsvannet til dalen s.v. for Eknes og deretter dalen over til "Furua" ved Dalen og ned til nordre skrenten av Slottefjell. Hele Sandsheiaområdet med Sanden og Engholmen hørte også med. I 1659 kjøpte Bjørn Gundersen V. Askerøya av Gram, vestre Sandøya 6(4) ksk. i V. Askerøya med Normannvik. Muligens omfattet den eiendommen Sanden, og om de 4 ksk. er innbefattet i Normannvikgarden er usikkert. Det er mulig at Peder Jensen bosatte seg på Sanden etter dette kjøpet. Allerede 40 år etter var Sanden meget godt bebygd, med mer hus enn en familie trengte. Bjørn Gundersen hadde en sønn og to døtre utenom hun som kom til Sanden. De arvet sin del i Normannvikgarden. Siden ble mye av dette kjøpt opp av Sandsfolkene. Det var ikke plass til mer enn de 5 familiehusene som ble bygd der, sa flere sønner flyttet tilbake til V. Askerøya. En av dem som flyttet var Jens Bjørnsen, sønn til Bjørn Pedersen. Hans arv omfattet jord på Ekenes og Dalen. Ekenes ligger lengst borte fra Normannvik. I 1831 ble en plass der bortfestet av Marcus Marcussen, Tangen til en som het Halvor Mortensen (kone Berte Jensdatter). Senere ble eiendommen der solgt til Halvor Olsen (1857), bestefaren til nåværende eier. En annen del ble kjøpt i 1881 (av Mads Bjørnsens arv) fra Christian Haglund. Han og Marcussen og maler Tønnesen (Hella) solgte også av Mads og Jens sine arvedeler eiendommen til Larsen i Kobbervika og til Pål Mortensen.

 

 

Nærmeste plass i skogen ved Ekenes er Steinen. Jorden der var Bjørn Gundersen V.A datters arveeiendom som gjennom Ole Gundersen Normannvik (Kleiva) kom i Peder Ånonsen Hommes og sønnens eie. Peder var gift med søster av Torjus Olsen, Steinen (Anne). Torjus mor var Gura. En datter av Halvor Eknes, Karoline og mannen Ånon (søskenbarn) bodde også på Steinen en tid. Gura leide hos bestemor da de flyttet til Vinterstø først i 1900 årene. Hun hadde med seg ku fra Steinen, med store utstående øyne. Jeg tror hun bodde der bare steinmurene står igjen. Karoline og Ånon og senere Torjus stod som eiere etter et intermezzo da Bernt og Emil Olsen eide Steinen da brødrene Pedersen ikke greide sine pengeforpliktelser overfor E. A. .Løvdal. Torjus solgte Steinen (1908) senere til Teodor Olsen, Øen.  Siden bodde flere der bl.a. Nille og E. Evensen, bror av Johannes Flisebakken. Han var vel siste eier som bodde der.

Dalen er vel et av de peneste stedene i Normannvik. Den første bosetningen som vi kjennner, er fra 1820/1830-årene. En sønnedatter, Ingeborg Helene Madsdatter (f.1786,d.1825), av Jens Bjørnsen, Sanden V.A., eide nær l ksk. der. Hun var enke etter Mads Taraldsen Ø. Askerøya.. Etter at hun døde i barselseng i 1825,  mistet den nye mannen og barna hennes nesten alt til hennes første  manns yngre bror, men hennes arv i Dalen var der fremdeles. Hennes andre mann var (halv)søskenbarn til hennes første. Mannen som kom til dalen het Tjøger Andersen (Kyder). Broren var Lars Andersen, Skibvik.  Ingeborg Helene hadde to døtre i første ekteskapet. Den ene, Helje, ble gift med Daniel Andersen V.A -Ø.A. Den andre, Madsia, ble i 1938 gift med en holting, Askel Olsen. Ingeborg Helenes eiendom på Ø.A. ble ca.100 år senere kjøpt tilbake av Mads Danielsen. Carl Andersen Sanden, V.Sandøya solgte en større eiendom her til Askel Olsen og Gunder Berntsen i 1830-årene. Gunder Berntsen og hans kones familie kom også fra Sanden. Eiendommen omfattet teiger på Sandshalvøya, Heller, Dalen og helt opp til Ekenes.

Tjøger Andersens sønn, Anders, kjøpte også jord av Ole Gundersen Normannvik, og maler Tønnes Tønnesen,-Bikjeheia og Asteridåsen.  En sønn, Kristen Nicolai, var gift med en fra Risør. Hennes 13 år yngre søster ble konfirmert og gift i Dypvåg.  Mannen, Ole Andersen Dalehefte, var ansatt i veivesenet. De fikk tomt og bygde hus i Dalen like ved.

Askel Olsen hadde bare tre døtre. Den eldste ble gift med Thor Henriksen fra Holt. Den yngste ble gift med to brødre Henriksen, som også var eiere av den største Sandeneiendommen, i tur og orden.

Thor Henriksen hadde også mange døtre, 7 stykker. Bestefars bror og fetter fra Sanden/Vinterstø ble gift med to av dem og slo seg ned i USA. En annen ble gift i Kobbervika med Jens Larsen. Middelskolebestyrer Haavind benyttet seg av flere av pikenes hjelp i huset på Østerå, og benyttet seg av gjestfriheten i Dalen om sommeren før han ble eier av Lamholmen. Han var også svært glad i bestemor Kvilekvals sterke kirsebærvin når han var i Dypvåg.

 

 

Thor Henriksen var også tømmermann som Tjøger Anderssen og sønnen Anders. Ved Tjøger Andersens skifte var tømmermannskista med innhold en av tingene av stor verdi.

Skutevika har vært bosatt i hvertfall fra slutten av 1700-tallet. Kona til Sven Pedersen fra Flosta var datter til Anders Nilsen Reinsfjell/Normannvik og bodde der. Sønnen flyttet til Tromøya. Rundt 1800 bodde skolemester Einar Ellingsen Ø.A. og kone Susanne der. Han døde i 1812, men minnet om Susanne er bevart med "Susannes brønn".

En relativt velstående bonde fra Reinsfjell, Rasmus Olsen, ble av økonomiske grunner forvist til Engholmen. Han hadde to døtre som slo seg ned etter giftermål henholdsvis på Engholmen og Skutevika. Anne ble gift med Ole Andersen, Tromøya. De bodde muligens sammen i Skutevika, helt sikkert bodde han der i sitt andre ekteskap med Barbra Ingebretsdatter, Krokvåg. Eldste sønn bodde sannsynligvis også på Nygård, Skutevika og Dypestø. De skaffet også koner til Peder Aanonsen, Steinen, Hans Pålsen, Reinsfjell, Jørgen Jørgensen, Normannvik og Mikkel Pålsen, Normannvik. Anders Olsen døde antageligvis i Dypestø i 1879. Han var bestefar til Agnes som var gift med Lars Kristian Haglund, Nygård. Faren Vrold Peder Andersen hadde hus der på Anders Tjøgersens grunn. Siden bygde svigersønnen hus, kanskje to, siden de tre søstrene kom trette, leie og husløse til skolen og ble tatt hånd om av lærer Kvilekval etter brann.

Haglundbrødrene arvet (kjøpte) etter en datter av gamle Bjørn Gundersen V.A. og hans dattersønn, Mads Bjørnsen. Derav kjøpte Pål Mortensen 8 sk. og Halvor Olsen, Ekenes l sk. i 1881. Oldefar til Christiane Haglund var Mads Bjørnsen Sanden (V.A.). Hun praktiserte som jordmor endel. 26 år gammel ble hun enke med to sønner og to døttre. Fra 1860 til 1871 fikk hun fire sønner med fire forskjellige fedre bl.a. Julius W. Larsen, Birkemyr og Tangen (V.A.).

I Hustangbukta bodde Mikkel Marcussen, oppkalt etter sin morfar Mikkel Pålsen. Han druknet seg like utenfor huset i 1853, 45 år gammel. Enken kjøpte til litt jord av den andre Mikkel Pålsen i 1880, 8 sk. I 1886 skjøtet svigersønnen eiendommen til Henrik Mortensen. I 1891 ble eiendommen solgt til murmester Kristian B. Andreassen og Lovise (enke etter Adolf E. Haglund). Min farfar bodde der den første tiden de var gift. Min onkel Johan (med jeepen) hadde det greit. Når han fikk skjenn av sin mor, dro han fra Hustangbukta ned til Engene og fikk trøst hos sin bestemor.

I Vinterstø er det to hus. Solheim med stor tomt, og et hus ved siden av med liten tomt. Bestefars søster Maren, som var gift med stuert Jon F. Berg, kjøpte eiendommen Solheim av Henrik Mortensen i 1883 og bygde huset. Rett etter århundreskifte kjøpte bestemor huset og flyttet dit. I 1909 ble eiendommen solgt til Peder Larsen. Huset ved siden av ble bygd av Julius Axelsen omtrent samtidig. Hans enke solgte huset til farfars fetter Karl Gustav Knudsen i 1898. Familien reiste til Baltimore etter en del år og solgte huset.

 

 

Jørgen Jørgensen fra Nissedal var gift med en datter av Ole Andersen Skutevika. De bodde lenge på Flisebakken, men på slutten av århundret fikk de tomt av svigerinnen, enken etter Mikkel Pålsen og bygde hus. Jørn var dagarbeider og belgsveiver i kirken om søndagen. Etterkommere har eiendommen fremdeles, tomten er stor og fjellet utenfor har strandlinje som etterkommerne dessverre har stengt av. På samme måte som på Seltangen stenges beboerne vekk fra gamle hevdvundene badeplasser. En av sønnene bodde tilleie på Engene. Lina Langesand, som kona het, hadde ku og dyrket jorda.

Midt på 1700-tallet var det født 3 sønner av Pål Mikkelsen som levde opp. En pike ble gift med Jens  Hansen  på  Reinsf jell.  Etter disse 4 barna fikk Dypvåg så godt som alle sine gravere og kirketjenere opp til idag. Det var Mikkel, Søren, Ole og datteren Ingeborg. Familien eide det som var igjen av den gamle odelsbondens jord. Det kunne dreie seg om ca.6 ksk.. Neste generasjon var det giftermål mellom søskenbarna på Reinsfjell  og  i  Normannvik. Mikkel var odelsmann  og fikk fire barn som levde opp. Han bodde sikkert der som Normannviks uthus nå står, godt i le under heia. Huset var omtrent på størrelse med de to nyere husene som ble bygd på slutten av 1800-tallet. Svigersønnen, evt. barnebarnet bygde like ved litt over midten av 1800-tallet. Den eldste datteren ble gift med en vestlending Marcus Jensen og de kjøpte seg Marcussenhuset en eller annen gang etter 1818. Marcus Jensen var gift to ganger, så den første Marcus Marcussen påsto at to av hans søsken var gift med hverandre. Det var riktignok to halsøsken. Vestlending betydde at mannen kom vestfra, kanskje Vest-Agder, kanskje lengre vest. Jfr.Vestlandske Tidende i Arendal. Den andre Mikkel Pålsen hadde en søster som het Inger Aline, det samme som en tremenning på den andre gården. Hun var datter av Pål Sørensen og 7 år eldre. Mikkel Pålsen d.y. døde i 1864, bare 46 år gammel. Enken fra Skutevika/Dypestø solgte unna nokså mye, mest til Pål Mortensen, men også til Jens Hansens enke, Mikkel Marcussens enke, Hustangbukta, og Henrik Mortensen. I 1899 døde enken og datteren Berte overtok gården. I 1903 ved utskiftingen måtte Bente fjerne huset i haven og bodde nokså tilfeldig siden. Hun hadde uthus i Smiebakken, som ble brukt som vognskjul av Peder Carl en stund. Berte hadde pant i eiendommen, som med tiden ble solgt på tvangsauksjon til Marcussen Ø.A. og videresolgt til skomaker Hansens sønn.

Mikkel Pålsens søster Inger Aline var gift med Ole Gundersen fra Holt. De kjøpte på auksjon en eiendom  på V. Asker øy a og  Normannvik. De bodde i-Olas-Linas kleiv, eiendommen i Kibbevika på l 1/8 ksk. ble først solgt. Senere ble det meste solgt til forskjellige. Engholmeiendommen til Knud Jonsen og Nils Jensen på Sanden, Steinen til Peder Ånonsen og sønner, Dalen til Anders Tjøgersen, Hellerskjær til Peder Jacobsen, Heller, og en stor del av Myra til Marcus Marcussen. Hele eiendommen var arv etter Bjørn Gundersen og familie som i sin tid hadde skaffet seg 2/3 av Normannvikgården.

 

 

Mikkels (d.e.) bror Søren eide litt under 2 ksk.. Han bodde antageligvis i Normannviks nåværende hus, eller i hus på samme sted.  Han var graver som sønnen senere ble.  Sønnen som overtok, hadde bare en datter Inger Aline, f.1814. Datteren til Søren hadde en datter som ble mor til Ånon, Henrik og Severin Henriksen bl.a. Hun ble enke etter Henrik Berntsen Sanden allerede som førtiåring med 7 barn fra 0-17 år gamle. Stesønnen, Bernt Henriksen, som var odelsmann, overlot husene og l ksk. av eiendommen (hovedsakelig på Engholmen og Sandshalvøya) til enken og eldste sønn Ånon. Den yngste, Severin, kjøpte da han ble voksen, 11 sk. jord på Engholmen. Bernt Henriksen var verge for dem til de ble voksne (25 år).

Da Pål Sørensen døde og Inger Aline ble gift med smed Morten Henriksen, Løvdal, ble innslaget av Løvdalfamilien på eiendommen stort. Fra 1835 til 1850 hadde den yngste broren og fosterbroren Bernt Henriksen hus like ved. Senere slo Karen Amalie, datteren til den eldste broren seg ned like ved også (Amalienborg). Denne eldste broren var gift med Bernts tante, en annen tante giftet seg som enke med Mortens far og to av hennes døtre ble gift med mannens to andre sønner, (innviklet ???)

Jens Pedersen, Sanden, (f.1747) eide en stor eiendom i Normannvik. Ved siden av å være jordbruker var han skipper og reder. Det var en risikofylt beskjeftigelse. Han måtte selge endel. I 1880 solgte han det meste han eide på Sanden og Engholmen til Jon Olsen Eidbo/Sanden. Han hadde samme beskjeftigelse og måtte skjøte eiendommen til Henrik Carstensen, Risør, i 1822. Av eiendommen til Jens Pedersen på 3 97/810 ksk. ble i ca.1834 1 ksk. solgt til Halvor Olsens far i Lyngør (Steinsøya). Resten ble solgt til Morten Henriksen. Husene og en del jord ble solgt videre til Jon Olsens sønner. Senere ble noe solgt til Nils Jensen, Sanden. Vinterstø ble også solgt kort tid før han døde som nevnt tidligere. Morten Henriksens sønner Pål og Henrik begynte å kjøpe opp eiendommer før faren døde. Pål kjøpte bl.a. skogstykkene langs med Størdalsvannet. Skogen der ble i sin tid delt opp i teiger mellom brødrene Bjørn og Carl på Sanden.  Bjørns etterkommere eier fremdeles sine, Carls tilhører Normannvik.  Området ved Mathisens hus (Fløyheia.), og stranden med " Munken" hørte også med. Det hadde sist tilhørt Nils Jensen fra det s.v. huset på Sanden. Jeg har nevnt tidligere andre kjøp av jord som Pål foretok. Henrik kjøpte tidlig en stor eiendom av Bernt Henriksens arvinger, Ø.A. Han var etterkommer etter Peder Pedersen, den yngste broren til de før nevnte Bjørn og Carl. Marcussen Ø.A. skaffet seg huset til Ole Tov ved hans død i 1872. Ved en utbyttingsforretning i 1821 ble nevnt Gunnilsgaarddalen, Christopher Paulsens skov, Buehaven, Baadebakken, Granedalen, Brændvinsskjæret, Steinsmyrheien og Vaboeodden på østre side av Dypvågkilen. Jeg har tidligere nevnt at Pål og Henrik kjøpte en god del av svogeren Jens Hansens eiendom i Normannvik da han overtok Skibvik ca.1880 da svigerfaren var død. Enken etter den eldste sønnen som hadde hatt svigerfaren i føderåd til han døde, hadde giftet seg igjen i 1876 og måtte etter 1880 gå ifra gården.