Av Marit Aubert – født Strømme (1927 - 2016)

​

 

 

 

(Louise Hansen var født i 1909 og bodde bl.a. i Normannvik og i Brenningskjæret)

​

De to siste årene har jeg med jevne mellomrom hatt kontakt med Louvise. Vi har vært hos hverandre, vi har hatt dagsbesøk på Skolehistoriske samlinger og på museet, og vi har hatt turer til hytta hennes i Sigdal.

Hver gang vi er sammen, går praten om Normannvik og felles kjente. Louvise har mange minner fra barndommen, inntil hun var 11 år gammel bodde hun i Normannvik og hennes barndomserindringer er fra de samme stedene hvor jeg selv vokste opp.

Jeg har notert en del av det Louvise har fortalt og 21. mars – over kaffekoppen hjemme hos meg – fikk jeg henne – enda en gang – til å fortelle fra sin tidlige barndom. Hensikten var å kunne sammenligne med det jeg tidligere hadde skrevet ned.

​

Dette fortalte Louvise 21. mars 1995:

​

Mor kom fra Bjørnemyr et sted i nærheten av Sandnes, ikke langt fra Risør. Far hadde bodd på Reinsfjell før familien kom til Brenningskjæret. Han hadde fire søsken; Josef, Petter, Anni og Marie. Det var far og brødrene hans som satt opp Brenningskjærhytta.

Ca. 1920 reiste min bror Ellef til Amerika. Han ordnet hytta før han reiste. Han la skikkelig tak med bord og papp. Han bar jord og plantet bjørketrær ved hytta. Da han reiste måtte Berthe [1] og jeg vanne trærne. Vi bar 4 liters spann med vann opp fra Normannvik. Trærne kom seg og de hadde grønne blad sist jeg var der oppe, antagelig på 70-tallet.

Far var stuert og fòr til sjøs, men en periode i ungdommen arbeidet han i Risør. Her traff han mor. De giftet seg og flyttet til Kjæret. Her ble Ellef født i 1901, min bror Godtfred i 1905 og selv ble jeg født 26. oktober 1909. Far trivdes ikke med sjølivet, han var hjemme hos oss i Kjæret en stund etter at jeg ble født.

​

Livet i Kjæret var for meg rolig og trygt. Vi hadde kuer, sauer, griser og høns. Om våren satte far og mor poteter, gulerøtter, kålrot og bønner. Inne ved huset hadde mor grasløk, persille og rabarbra. Far fisket en del og jeg kan ikke huske at vi manglet noe.

Da jeg var 3 år skulle far reise til Amerika. Vi fulgte han bortover jorden. Jeg klynget meg til det ene benet hans og gråt; ikke reis, ikke reis pappa. Først senere forsto jeg at det var nøden som drev han til å reise. Som mange andre håpet vel han også å tjene penger, slik at han kunne komme tilbake og dyrke mer jord og leve sammen med familien. Det var aldri tale om at vi skulle reise over til han. Så ble vi alene, mor, guttene og jeg. Det skulle gå 14 år før jeg så far igjen, mor og Gottfred fikk aldri se han mer.

​

Etter at far var reist fikk vi daglig besøk av Berthe fra Normannvik. Hun bodde på loftet i det huset Asbjørn og Åse [2] har i dag. En gang hadde Berthe eid både gård og grunn, men stakkar, hun var det jeg vil kalle enfoldig, så hun mistet mesteparten av det hun eide. Berthe var til stor hjelp for mor og livet gikk videre, enda om far var borte. Etter en tid fikk vi tilsendt penger fra far, så vi led ingen nød.

Det daglige arbeidet var hardt. Jeg husker vedsjauen hvert år. Berthe eide skog i Askedalen [3]. Ellef styvde og han og Godtfred kvistet. Så bar vi vedskiene opp på fjellet og kastet ned. Siden måtte det lages og settes til tørking. Når snøen kom hentet vi veden på kjelke. Deretter ble den båret inn i skjulet og laget på nytt. Jeg har følelsen av at vedsjauen tok både dager og uker hvert år.

​

Det året jeg fylte 7 år begynte jeg på skolen på Dypvåg. Fra Kjæret gikk vi over øvre Normannvik til Dalen og ned på vegen under Slottefjell. Vegen var ferdig her da jeg begynte i første klasse, men da Ellef begynte måtte han gå kleivene bak Slottefjell.

Ut på høsten dette året ble mor syk. Hun ble mager og orket lite. Over jul lå hun mest til sengs. Mor og jeg delte seng i kammerset, brødrene mine delte seng i det andre rommet. Det var Berthe som stelte mens mor lå, vi fikk også en pleierske i huset. Mor døde kort tid etter, det var tuberkulose. Pleiersken ville at jeg skulle se mor i kisten. Jeg gråt og ville ikke; mor er ikke død hikstet jeg, men hun dro meg inn dit kisten sto. Jeg har aldri kunnet tilgi dette. For meg var denne opplevelsen bare forferdelig.

​

Det ble Berthe som tok seg av oss ungene. Ellef var stor ca. 15 år så han hjalp til både ute og inne. Dessuten fikk han arbeid på vegen. Vi måtte flytte ned til Berthe. En stund hadde vi 1. etasje, men så kom Esther [4] og skulle bo der, og senere Ingertha [5]. Vi fikk derfor 2. etasje, der lå Ellef og Godtfred i kammerset og Berthe og jeg på kjøkkenet.

Jeg husker ikke stort fra den første vinteren, men jeg husker det var morgener Ellef måtte bære meg bortover vegen p.g.a. snø. Jeg var liten og lett og Ellef var stor og sterk. Og på skolen måtte jeg jo.

​

Hos Berthe ble jeg boende til jeg var 11 år. Jeg fikk mange venner nede i Normannvik. De jeg var mest sammen med var Ingrid Jørgensen, barnebarnet til Anne Jørgensen [6] som bodde på Engene. Og så var det Karen [7], datter til Martha og Thorvild. Karen og jeg overnattet av og til i løa og tidlig om morgenen dro vi ut og fisket. Vi var nede i bryggerhuset og tok oss ei skive med sukker på før vi rodde ut.

Det var mange barn og unge i Normannvik på den tiden. I Stemmekjær var det 7 stykker. Der hadde jeg mitt andre hjem. Jeg var like gammel som John [8], Godtfred var på alder med Borghild [9] og Ellef var så gammel som Åse Nikoline [10].

Mens mor levde var vi ofte i Stemmekjær. En av de største opplevelsene jeg hadde før mor døde var en tur vi hadde til Dypvåg. Mor og vi tre barna gikk til Stemmekjær. Der fikk vi følge med Larette [11] og barna der. Så rodde vi to båter til brygga på Dypvåg. Deretter gikk vi opp til kirken. Det skulle være en tilstelning der. Jeg husker ikke stort av hva som skjedde, men jeg må ha vært helt utslitt, for jeg sovnet i båten på veg hjem. Ellef bar meg fra Heller til Kjæret.

​

Hos Markus [12] var det 5 barn og hos Torvild to. [13]. I Vinterstø var det 6 til sammen med barna hos onkel Peder [14] og hos Sina [15]. (Sina var tante til Astri i Dalen. Hennes døtre het Alfhild og Thora. De dro tidlig til Amerika.)

Det er enkelte ting jeg husker svært godt fra tiden hos Berthe. En gang fikk jeg nye sko. De knirka noe veldig. Jeg synes det var så fint. Jeg løp til Kristine på Fjeldborg [16] for å vise meg fram; ”hører du knirken Kristine?” spurte jeg. Hun moret seg over det.

Mens jeg var hos Berthe, døde Henriette, kona til Karl [17]. Karen Engesland kom i huset som husbestyrerinne. (Hun var søster til Ragnhild Engesland som var jordmor. Hun bodde hos Edvard Olsen og ble senere gift med John Størdal i Nakkedra.)

Jeg hadde mye å holde på med i Normannvik, Dorte [18] som bodde nede i svingen var så flink til å veve. Jeg fikk lov til å holde renninga. For jobben fikk jeg 5 øre. Da følte jeg at jeg var svært rik. Jeg fikk også lov til å hjelpe Karen Engesland med å bade barna der. Etterpå fikk jeg selv vaske meg veldig godt, noe som var vanskelig der jeg bodde.

​

Det hendte noe svært tragisk da vi bodde hos Berthe. Min bror Godtfred døde. Ellef var på det tidspunkt på jobb i Risør. Godtfred og fetteren Olaf Larsen i Vinterstø hadde vært i heiene oppe i Kjæret og lekt. De må ha vært 13 – 14 år gamle. Jeg sto ved vinduet hos Berthe da de kom tilbake. Godtfred hang med armene rundt halsen på Olav. Jeg ropte på Berthe; ”se så glad Godtfred er i Olav”. Da de kom nærmere skjønte både Berthe og jeg at det hadde hendt noe fryktelig. Godtfred hadde faldt ned av fjellet og slått seg. Han ble båret om bord i båten til Nils Halvorsen og han kjørte gutten til Arendal. Der kom han på sykehuset, men livet sto ikke til å redde.

Jeg ble nå helt alene hos Berthe. Tapet av mor – og nå Godtfred tok hardt på henne. Siste vinteren hadde jeg det ikke helt godt. Jeg var ofte sulten og frøs mye. Berthe klarte ikke stellet av en jentunge i tillegg til seg selv.

​

Den sommeren jeg var 11 år kom tante Anni [19] på besøk. Hun og jentene hennes skulle bo noen uker i Kjæret. På det tidspunkt må jeg ha vært tynn og blek. Jeg hadde også fått en stygg hoste som hadde vart hele våren.

Det ble bestemt at jeg skulle til Risør. Fra jeg var 11 år til jeg dro til Amerika 17 år gammel, bodde jeg hos tante Anni. Jeg vokste opp sammen med kusinene mine. Disse årene var gode, og det fikk meg til å få på avstand mye av det triste jeg tidligere hadde opplevd.

I Amerika var da både far og Ellef. Ellef hadde dratt over noen år før. I Amerika hadde jeg mye slekt, jeg fikk arbeid og her begynte et nytt avsnitt i livet mitt, helt forskjellig fra det jeg tidligere hadde opplevd.

 

[1]       Berthe Kirstine Mikkelsdtr, datter av Mikkel Pålsen og Åse Gurine Olsdtr. Hun hadde hus inne i kroken noen meter øst for Asbjørn og Åse Normannvik sitt hus. Antagelig var dette huset forfallent eller revet siden Berte og Louise bodde i fam. Normannviks hus.

[2]       Asbjørn og Åse Normannvik. Dette er det røde huset som søstrene Normannvik har i dag.

[3]       Iht. skogskartet av 1959 over Normannvik ligger Askedalen mellom Lindfjelldalen og Halvorskjenn. Er derfor litt tvilsomt at navnet her er riktig.

[4]       Esther ble gift med løytnant Arnold Thune, bosatt i Horten. Var søster til Ingertha.

[5]       Ingertha, søster til Esther, ble gift med maskinist Bjarne Mathisen. De bygde hus på Fløyheia i 1950-årene

[6]       Anne Jørgensen, gift med Edvard Karelius Jørgensen. Anne kom egentlig fra Sogndal i Dalane og det var der familien etter hvert bodde. Jørgensen-familien eide Fjellborg, eiendommen som i dag er i Rolv og Ellen Pettersens eie.

[7]       Karen var søster til Klara Hansen, og altså tante til Odd Trender og Solveig  Trender Ugland. Bodde i det huset som Trender / Ugland har som sommerbolig i dag.

[8]       Se 11

[9]       Se 11

[10]     Se 11

[11]     Larette var gift med Jon Bjørnsen og de hadde bl.a. de barna som er nevnt under 8,9 og 10. Familien bodde i Stemmekjær. Larette var fra Plommekjær på Gjeving og søster til Lars Olsen i Dypvågdalen.

[12]     Markus Markussen og kona Ragna bodde i huset oppe under fjellet i Lille Normannvik som Gerd Markussen senere overtok. Huset er nå solgt, og benyttes som sommerbolig. Markus døde i 1941 og hadde da vært kirketjener og graver i 30 år. Barna var Ring f. 1898, Otto f. 1900, Ivar f. 1904 og Margrethe f. 1906.

[13]     Torvild Gjerulvsen, gift med Karen og senere Martha. Barna var Ole Henrik f. 1892, Georg f. 1901, Klara f. 1903 og Karen f. 1907. (Se 7). Bodde altså i det huset som i dag eies av Trender / Ugland.

[14]     Peder Larsen og kona Karen kom til Dypvåg og kjøpte hus i Vinterstø i 1911. Barna var Leonard f. 1903, Olaf f. 1904, Ingrid f. 1912, Palmer f. 1915 og Ruth som i dag eier bygninger og eiendom.

[15]     Sina (Madsine) Torsen, datter av Tor Henriksen i Dypvågdalen og altså søster av Marie Larsen i Kobbervika. Ble gift med Karl Gustav Knudsen fra Sanden. De kjøpte det ene av husene i Vinterstø i 1898. Barna (som vokste opp) var Gurine Marie f.1885, Alfhild f. 1903 og Tora Dagny f. 1905. Familien emigrerte etter hvert til Amerika.

[16]     Kristine på Fjellborg må være den samme personen som er omtalt under pnkt. 6 i og med at hennes fulle navn var Anne Kristine. Det var ingen andre i familien Jørgensen som het Kristine på den tiden.

[17]     Karl Mortensen er bestefar til Jørn Mortensen og bodde i det huset som Jørn har i dag. Han var først gift med Henriette, og senere etter hennes død, med Jenny Storlie. Karls første barn, Henrik, ble født i 1917.

[18]     Dorte var datter av Jens Pålsen fra Reinsfjell, og altså bl.a. søster av Lars Jensen i Kobbervika. ”Huset i svingen” er det lille røde huset som i dag eies av Bjørg Swint.

[19]     Anni Ragdine Ellefsen (Louises tante), gift i Risør med Markus Korshavn

​

​