Av: Johanne Næs (født 1875 og lærerinne ved Dypvåg skole fra 1907) skrevet ca. 1940.  

 

Fra uminnelige tider av rådde stillheten i Grandalen. De rankvoksteog høye grantrær stod tett i tett, de behøvde bare såvidt å hviske for å bli hørt fra øverst oppe helt ned til steingjerdet, som skiller mellem prestegården og Størdal. Skogen trivdes i Grandalens moldrikejord.

 

I skogsbunnen sloss rev og hare om livsrommet, i Størdalsknuten hauk og hubro med sine små vingede halvsøsken. Far etter mannefot så du sjelden, vei fantes ikke, bare noen kronglete stier etter prestens krøtter. Hva hadde vel folk her å gjøre?

 

Kirken var den eneste kontakt grenda ovenfor hadde, og i forbindelse med den, kirkebakken, datidens lysingsbyrå.

 

Der ovenfor hadde folk sine fiskerike vann med ål og aure, de trengte ikke fjordens fiske, og det tok lang, lang tid for det kom kjøpmann og post. Så ble det til det at folk holdt sig hver for sig, og hjalp sig som best de kunne.

 

Fra eldgammel tid av var det skrømt i Grandalen, "Grandalsmannen"var ingen ubetydelighet. Folk spurte hverandre: Har du sett ham? Og det var nok av dem som både hadde sett og hørt. Hvordan det nå kunne ha sig.

 

Men så hendte det noe som gjorde sterkt inntrykk på almuen. Det kom melding fra høyeste hold til presten - Preus. hette han - at fra nå av skulle alle norske barn ha opplæring i skole. Den vidløftige skrivelsen var undertegnet av selveste kongen, Oscar I, det var ikke til å ta feil av. Det norske folk hadde fått skoleloven av 1827. Den kom svært ubeleilig for de fleste. Hvad skulle almuesmannen med skoleopplæring? Som om ikke barna trengtes til arbeid heime, og borte med, for å tjene det daglige brød.

 

Men fra 1829 av var den "omgående skole” en virkelighet i Dypvåg. Det er helt klart at Dypvåg og Gjeving dannet ett skoledistrikt, og en får det bestemte inntrykk at Gjessøya hørte med til Krokvåg, i henhold til en gammel forordning.

 

Etter den gamle protokoll hette kretsen, "Krogevåg og Giving skole­distrikt", der igjen var delt i roder. Det heter "Krogevåg og Reins-fjeld rode," og Giving og Løbdals rode"

 

Det første spørsmål som meldte sig, var valg av skoleholder. Fra konfirmasjonens innførelse i 1736 hadde almuen fått noen opplæring og øvelse i lesing, med det stod heller kleint til for de flestes vedkommende, men det var den gang, som nå, det var flinke og dårlige konfirmanter. Nå var en så heldig her i kretsen å ha det en kalte "en vel forberedt konfirmant". Det var Thor Aasuldsen av den kjente Aasuldsen-slekten på Krokvåg. Han var 24 år da han ble kalt til skoleholder, tiltrådte i juli 1829. Det ble altså sogneprest Preus som fikk den vanskelige oppgave å gjennomføre den nye skoleloven i Dypvåg. Han var prest her fra 1823 - 1832.

 

 

 

 

 

Til en skole hører bl.a. også en protokoll for skoleholderens daglige arbeid. Vi er så heldige å ha den gamle protokollen i behold. Vi begynner med tittelbladet, hvorpå står:

 

"Skole Protocul for Dybvåg og Giving Skolecircul”, Hvori anføres:

1) Børnenes Løbenummer.,

2) Deres Navne og Bopæl.

3) Alder,

4) Circullens Rode, hvilket anføres med Tal.

5) Skolegang, hvilket betegnes med et Streg for hver dag.

6) Karakterer, fremgang i Kundskab, samt moral, Hiint betegnes med efterfølgende Tal.

 

1.  Udmerket godt,

2.  Meget godt.

3.  Godt,

4.  Tålelig godt*
5.  Mådelig godt,
6.  Slett.

Dette betegnes med små latinske Bogstaver efter Alfabetet, som Hiint med Tal. –

 

I den gamle protokoll ligger et eksemplar av en "Journal for Skole­holderen i Krogvåg og Giving Distrikt i Dybvåg Præstegjæld". Dette siste er i 1846 rettet til: ”Dybvåg faste Skolekrets".

 

Nederst på samme journal står:

Den omgående Skole holdes i 2de Roder: 1) Krogevåg-roden, der indbefatter Gårdene Størdal, Krogevåg og Reins-fjeld med underliggende skyldsatte Pladser, og 2) Giving-roden, der indbefatter Gårdene Giving og Løbdal med underliggende skyldsatte Pladser,.  Skoletiden er årlig fra 1. Oktober til April Måneds udgang.

Fagkretsen var følgende: Innenadlesning, religion, bibelhistorie, skriving, regning, forstandsøvelse, sang. Dertil kommer rubrikk for forhold, forsømmelser, nemme, uorden og anmerkninger.

 

Så ruslet da Thor skoleholder omkring i Krogevåg og Giving kretser i 8 år. Det kan sies om ham hvad Ibsen sa om Terje Viken: ”Gud vet, hans føring var ikke stor". I Skoleskrinet hadde han hele sin "føring", men etter datidens målestokk var visstnok Thor en bra skoleholder, hvad også sogneprest Schjott gir uttrykk for i begynnelsen av hans skoleholdertid. Lønnen skulle ikke friste noen i de dage, 20 spesidaler årlig hadde vanligvis de første skoleholdere. Dog måtte ikke lønnen settes ned, heter det i loven. Aar 1834 avslutter Thor Aasuldsen dagboken med følgende, der kanskje kan interessere Krokvåg-folk: Det erklæres tillige at Drengene Anders Nilsen, Søren Andreas Larsen, Jens Olsen og Søren Rasmussen, do Thor Andreas Nilsen og Pigerne Maren Nilsdtr, og Anne Lovise Larsdtr., alle fra Krogevåg, have sidst i januar og først i Februar gået i Skole i en Tid av tre Uger for min Broder, Salve Aasuldsen".

Og i 1835 fra samme hånd: Aarsagen til så liden Skolegang i 1. Uge av December Måned 1835, er forvaltningen av Folketællingens arbeide som ikke kunde blive fuldført den 29, nov. s. å.

 

Blant de først innskrevne "drengebørn” finner vi bl.a. kjente navn Hans Wroldsen og Anders Jørgen Pedersen, begge fra Størdal, henholdsvis øvre og nedre,-, i alt ble 16 ”drengebørn" og 14 "pigebørn" innskrevet i alder fra 8-16 år, I årene 1829 - 30 - 31 må det ha vært visitats uten at visitators navn er nevnt. I dagboken heter det nemlig for hvert av disse år; "De indskrevne Drenge- og Pigebørn efter visitatsen", mulig en følge av visitators besøk. Endelig i 1833 har dagboken melding om visitas ved biskop M, Sigwardt.

Skolesøkningen veksler sterkt, forsømmelsene mange og årsakene likeså mange? For de flestes vedkommende er det "mangel på klæder”, i henholdt til "foreldrenes armod". En svær pst, av barna er ute og tjener hos fremmende, oftest innensogns, men også utensogns, mest som "qvægvogtere", sommeren igjennem, ennå fra 8 års alderen.

Som hindringer for skolesøkningen nevnes enn videre "besværlig fremkomst mellem Gårdene, hvor Skolen holdes"

 

Sogneprest Preus's navn finner vi ikke i dagboken. Schjott derimot har vært en flittig besøkende ved "den omgående skole”, og for hver gang deler han ut både "ros og ris". Det kan gjelde barna, men det kan også gjelde både lærer og foreldre. (Et utdrag av hans anmerkninger vil komme senere i denne oversikt).

 

Ved den årlige eksamen må en forstå det slik at hele distriktets barn møtte. - eller rettere skulle møte - på et mer sentralt sted i kretsen for eksempel Dypvågstranden.

 

Med 1837 følger Thor Aasuldsens fratreden. Han var da 32 år gammel. For en mann som ham med den sterke "saltvannsblanding" i blodet, ble vel livet i den trange skolestue for ensformig.

 

Som ny skoleholder ansattes Mads Clemetsen Taldorph fra Askerøy. Faren var dansk og hadde i mange år vært lærer på Borøy ved den første faste skole i bygden.

 

Taldorph forsøker så pent å unnskylde barnas forsømmelser bl.a. med følgende:

Aarsagen til Børnenes forsømmelser ved denne Omgangsskole foranlediges dels ved Forældrenes armod, dels ved besværlig fremkomst mellem Gårdene for dem, så jeg fra min side må undskylde de fleste.

Og for enn mere å si noe pent heter det et annet sted:

Foruden anførte Skolebarn haver flere, som endnu ei ere skolepligtige, benyttet sig af Skolens hensigter.

 

Fra og med 1840 møter vi den nye sogneprest, Münsters, navn. Han var prest i Dypvåg fra 1840 – 1854. Hans første skolebesøk var i Skibvik, og i dagboken noterer han: "Vel fornøyet med Børnenes Svar og Oppførsel" Og fra skolebesøk på Stordal noe senere: "Jeg har fundet mig tilfreds med Børnenes Svar og fremgang".

Men fra en eksamen på Giving er tonen noe annerledes. Der heter det: "Lidet tilfreds var jeg med Børnenes svar i Religion og Bibelhistorie. Dette antager jeg dog ikke er Lærerens skyld". I lesning får de ros. I det hele er Münster meget mildere enn Schjott i sin dom, både når det gjelder barn og lærer. Dette kan en kanskje forklare som en følge av hans formanns strenghet, der har hatt en heldig virkning på befolk­ningen. Almuen var kommet i sig framover, den hadde fått større og bedre forståelse av skolens oppgave og verd.

 

Tiden går, og etter 9 års skolehold søker Taldorph avskjed i året 1846. Med dette år blir Dypvåg og Gjeving skilt, og førstnevnte får sin faste skole. I protokollen finner vi fra nå av som fast anmerkning for hvert år: " Dybvåg faste skole har kun en rode, og skolen holdes hele året". Skolehus ble oppfort, ikke av de flotteste nettop, men dog et langt steg framover, en svær stigning fra de små stuer omkring på gårdene og plassene, må en vel si. Omtrent samtidig med skolehus fikk kretsen sin nye lærer. Det var den meget avholdte K. B. Einersen fra Borøy.

 

Som sagt, skolehuset var ikke stort, 8 x 6 m, det skulde ikke bli formeget luft hverken for lærer eller barn, og antal barn vokste fra år til år. I 1869 var tallet oppe i "58 drenge og 35 piger", men da forstod kretsens fedre - mødre tellet ikke dengang - at en forandring måtte til. Etter mange og lange overlegninger ble det da bestemt å bygge til det gamle skolerommet fra 1846. Det gjaldt nok et stort løft, da som for ca. 30 år siden. Kretsene bar selv sin økonomi i de dage. Hvem det egentlig var som stod for tiltaket kan ikke sees, men en kan med temmelig stor sikkerhet slå fast, at det var prost Berg - prest i Dypvåg fra 1854 av - og skibsfører Andreas Salvesen, Krokvåg, med Einersen ved siden som den praktiske fagmann. Både Berg og Salvesen var kjent både for interesse og tiltaksevne, når det gjaldt folkeopplysningen og da især skolevesenet. Beslutningen angående nytt skolerom må vel finnes i en eller annen forlagt protokoll, men saga har glemt, hva hun visste. Kun vet vi at arbeidet ble bortsatt til bygningssnekker Henrik

Bjørn Olsen, Byttingsdalen.

 

Så ble da skolen delt og lærerinne ansatt. Hennes navn bør minnes, Anna Beruldsen, Hovdan, f, 1859. Å dømme etter håndskriften i dagboken ble hun antagelig tilsatt i 1878. Frk. Beruldsen fikk til sin rådighet en liten leilighet i 2. etasje av nybygget.

 

I Einersens tid var det, at kretsen av prestegården fikk festebrev på ca. 9 mål dyrkingsmark til skolejord, på meget gode vilkår. Einersen selv, sammen med Ola vestlending, begynte da en svær strid med stein og stubber til det hele ble fin slåttemark, og læreren kunne binde "sjøleienes" ku på båsen, til stor hjelp i en stor familie. Einersen hadde det forresten godt hvad økonomi angår. Skipsfarten hadde høykonjunktur, og både prest og klokker ble rikelig betenkt de store offerdage. Han bygde privat lærerboligen, der siden gikk over i kommunalt eie.

 

Etter mønster av Münster anla Einersen den første frukthagen i Grandalen. Flere av trærne står og bærer den dag idag. Ett av dem bar fra gammelt. av navnet "Rasmus", det som nå står som tuntre på øvre side av nyskolen.

 

Einersen døde i 1880, 72 år gammel. Han stupte i gaten utenfor Tvedestrands apotek og ble båret til graven ut fra den skolestuen, hvori han flyttet inn i 1846, En av elevene, som var med i begravelsen, forteller, at frk. Beruldsen med skolens småjenter gikk foran båren og strødde blomster på veien fra skoledøren og ned til kirkegårdsporten. Det kan trygt sies, at det var folkesorg i sognet ved Einersens bortgang. Han hadde vært lærer ved Dypvåg skole og kirkesanger ved Dypvåg kirke i 34 år. Siste halvdel av kalenderåret 1880. ble posten betjent ved vikar, men fra januar 1881 overtok L. Støle samme. Han var fra Oddernes og hadde i flere år vært lærer på Borøy. Den høyere almueskole - en skole for hele sognet - var nemlig stasjonert der, og Støle var derfra kjent som en dygtig lærer. I hans tid fulgte lærerinnene Bertha Ristøl, Ø. Moland, Martha Sørensen, Dypvåg og Julie Sole, Flosta.    Følgende lærerinne - vikarer har i kortere tid gjort tjeneste i posten: Elise Jørgensen, Gjessøya, Anna Olsen, Tromøy, Rakel Gjeruldsen, Dypvåg og Andrea Einersen, Borøy.

 

L. Støle sluttet skolen i 1904, døde s.å. I hans sted ansattes K. Kvilekval fra Voss» Han hadde i 19 år vært lærer og kirkesanger på Tromøy.

 

I den ledige lærerinnepost etter frk. Sole ansattes underskrevne fra 1907 av, men hermed er vi inne i et nytt århundre. Når så langt lider, at også dette kommer inn under årenes overlys, blir det påny anledning til å føye nye blade til Dypvåg skoles historie.

 

Gamleskolen har uttjent, og den har gjort god tjeneste de mange år fra 1846 av. De som har arbeidet her har hatt hver sitt å bære fram, hver etter evne og livssyn, og vi får tro, at de hver på sin måte har medvirket til å forme samfunnet av idag, tross i all skrøpelighet, Det er i dyp vemod vi tar avskjed med gamleskolen, mange har herfra kjære og gode barndomsminner, men tidens hjul dreier, ingen og intet kan stanse det. Vi bøyer oss i dyp ærbødighet for de gamle, som hadde sin gang her, og sier med Garborg: ”Gud sign dei kvar og ein der dei er no.

 

Samtidig med at vi tar avskjed med gamleskolen, ønsker vi det aller beste for nyskolen, dens barn og lærere og dermed også alle hjemmene. Vi passerer i år en merkepel i Dypvåg skoles historie, en meget betydnings­full merkepel, og vi er meget takknemlige både mot våre kommunale myndigheter og mot Aust-Agder fylke som har gjort det mulig for oss å feire denne store dag. Og i undring, ja i stor undring, sier vi tilslutt: "Det munar då jamt, ja det munar, så det stundom er hugnad å sjå".

 

Sogneprest Schøtts anmerkninger etter eksamener og skolebesøk fra 1833 av.

 

I flg. lov av 14 juli 1827 § 19 angående Almueskolevæsenet på Landet, blev Eksamen afholdt over Børnene i Krogevåg og Giving Skoledistrikt på Dybvågstrand ved Sognepræsten og Medhjælper Jens Gundersen, Eidbo.

Som det ikke kunde nægtes, at Skoleholder Thor Aasuldsen med rosværdig flid og ufortrødenhed røgter sit vigtige Ombud, således gjordes også den sørgelige Erfaring at Børnenes Fremgang ikke svarede til Lærerens duelighed, og måtte som Aarsag hertil anføre de idelige forsømmelser af de skolepligtige Børn.

Iblandt de Forældre, der afholder sine Børn fra Skolen uden egentlig ved fattigdom at være nødte hertil, fortjener N. N. og N. N. Krogevåg at udpeges. Børnene anmodes om at advare deres Foreldre, at de næste Vinter utvirleligen vilde blive mulcterede, hvis de ikke viste større Iver for deres Børns Opdragelse, og anmodedes ligeledes Læreren om efter evne at påse, at Børnene flittigen øvedes i Luthers Katekismus, så at de både lærte dens fem Parter udenad og bragtes til at forstå samme.

Dybvågstrand 10 juni 1833,

Schjøtt

 

Skolebesøg på Størdal 12 - 12 - 33 ,

Med glede erfarer jeg, at adskillige Børn i denne Circel fortjener ros for deres flittighet at besøge Skolen. Kun enkelte fortjener ikke denne ros. Da Forældrærnes fattigdom er skyld deri, formante jeg, at disse Børn hjemme må øves i deres Børnelærdom, og tillige, såvidt mulig forundes Skolegang. Maren Johannsdtr. og Bernt Johannessen, der i deres Spæde Alder må tjene for deres Brød, må idetmindste en tid af Vinteren, holdes i Skole, da de ellers jo ganske forsømmes. Herfor vilde Læreren drage den fornødne Omsorg.

Schjøtt.            Jens Gundersen.

 

Tirsdag d. 15 Juli 1834 afholdtes på Dybvågstrand Examen over de skole-pligtige Børn i Krogevåg og Giving Skolekredser ved Sognepræsten og undertegnede Medhjælper.

Med megen bedrøvelse erfarede Sognepresten, at Børnene ved at gå ledige hele Sommeren g j øre ligeså megen tilbagegang som fremgang om Vinteren. I Vinter befandtes de langt videre endnu. Fornemmelig i Regning er de total uvidende. Læreren anmodedes om at påse, at de under stavningen rigtigen inddele ordene. Mere end halvdelen av Børnene udeblev fra Examen. Om end nogle af dem kunde have lovligt forfald, da kan dette dog ikke være Tilfældet med dem

alle, og det bliver derfor nødvendig, at denne Sag senere hen på lovlig Måde undersøges og behandles.

Fraværende blandt Drengene var nr: l, 2, 5, 6, 7, 10, 11, 12, 13, 14, 16, 17, 18, 20, 22, 27, 28, 29.

Blandt Pigerne nr: 3, 4, 6, 7, 8, 9, 10, 12, 13,16, 17.

Blant Drengene stod nr: 8, 9 og 21 meget tilbage, og blant de få Piger som mødte nr 2. Se Dagboken.

Det bemærkedes at veiret Examensdagen. var ualmindelig godt..

Datum ut Supra.         Schjøtt

Elling Nielsen.

 

Aar 1835 den 8. September examineredes på Dybvågstrand denne Cirkels Børn. De befandtes næsten i ethvert Fag at stå tilbage, om Regning have de ei engang begreb. Skoleforsømmelser og udebliven fra denne Examen ville blive påtalt i den samlede Skolecommision.

D.u.s.   Schjøtt.       Elling Nielsen.

 

Ved Skolebesøg på Stordal den 9 December 1835 måtte undertegnede udpege som mest forsømmelige Børn begge Gjermunds Sønner og Kiddel Størdals Søn. Gjermund advaredes således, forat han ikke anden gang skal blive mulcteret i hvilket Tilfælde han vil slippe mindre billig end siste gang. Hvad Kiddel Størdals Barn angår, vare dette i Huset hos en Mand, der forhåbentlig vil vise den Menneskekjærlighed at besørge dels Skolegang, så meget mere som han dertil er forpligtet, og efter Skoleloven underkastet Ansvar og Mulct.

Schjøtt

 

På Skolebesøg den 6. Februar 1837.

Schjøtt.

 

Skolebesøg på Løbdal d, 4 Marts 1837

Schjøtt.

 

Aar 1837 d. 13 Juni afholdtes i Giving og Krogevåg Cirkel den lovbefalede Examen, hvor desværre mange Børn var fraværende. Denne Cirkels fremgang befandtes da, som sædvanligen, såre liden. og det er Sognepræstens eneste Håb, at den nye Ansettende Lærer vil betragte (brobagte?) sit vigtige Kald bedre end sin Formand» Flere Forældre må drages til Ansvar for deres Børns Forsømmelser»

Dybvågstrand 13. Juni 1837.  Schjøtt.

 

Den .31 Januar 1838 Skolebesøg på Halsen.

do 23. Februar s. å.

Schjøtt.

 

Ved at efterse denne Protokol under Skolebesøg den 16. August 1838 fandt undertegnede Sognepræst det fornødent, at indstille Johannes Gjæsøen og Aasuld Johannessen som Fædre, hvis Børn i høi Grad have forsømt Skolen og tillige i høi Grad behøve Skolegang.

D.u.s.  Schjøtt,

 

Examen afholdtes i Giving og Krogevåg Cirkel d. l. November 1838. Uagtet Læreren her have at kjæmpe med mange Vanskeligheder, foranledigede dels ved Forældrenes Armod, måske også Skjødesløshed, dels ved besværlig Fremkomst mellem Gårdene,har det dog lykkes ham at bevirke en ikke ubetydelig Fremgang til det bedre. Især fortjener han Ros, fordi han med Flid synes at øve Børnene i rigtig Stavning, Hans Uerfarenhed og mangel på Øvelse vil forhåbentlig snart ombyttes med Dygtighed, hvis han vedbliver i den opriktige Stræben, hvormed han haver begyndt.

D. u. s.      Schjøtt,       Anders Jensen.

 

Skolebesøg d. 6. November 1838.    Schjøtt.

 

Tirsdag d. 20 August 1839 avholdtes Examen i denne skole, hvis Fremgang befindes at geråde Læreren til megen Ære, da dels mange Forældre er fattige, dels Fremkonisten for Børnene meget besværlig.

D. u. s.      Schjøtt,  (Hans sidste Examen).

 

På Skolebesøg i Krogevåg d. 23 Januar 1840.  Schjøtt.